top of page

#27

27 Reiserute

27 Reiserute

Huske en liste med ord ved å lage et bilde per ord som plasseres langs en «reiserute».




Hvor lang tid tar det å lære seg en kortstokk utenat? Amerikaneren Alex Mullen klarer det på under 16 sekunder. På fem minutter kan han også pugge over 500 sifre eller lære seg 133 historiske fakta, utenat! Hvordan er det mulig? For å få det til, bruker Alex en av de eldste og mest utbredte hukommelsesteknikkene blant hukommelsesutøvere: reiseruteteknikken. Og den samme teknikken kan du lære deg og bruke når du skal huske ting utenat i forskjellige fag (1).

Reiserute er en visuell hukommelsesteknikk som går ut på å plassere bilder langs en "reiserute" i et område eller bygg du kjenner godt. Teknikken har fellestrekk med historieteknikken.

Hvorfor danne reiserute

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (2). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (3). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (4).

Reiseruteteknikken utnytter nettopp hjernens superhukommelse for bilder. Ikke bare bruker den bilder, den bruker bilder du allerede har i langtidshukommelsen din - bilder fra steder du kjenner godt, og fra objekter du har sett mange ganger. Dermed går det raskt å lære seg reiseruten, siden teknikken setter sammen bilder du kjenner godt.Reiserute-teknikken brukes ofte av de som konkurrerer i hukommelsessport (5), men er en teknikk alle kan lære seg (1).

Når er det lurt å lage reiseruter

Akkurat som for akronymer, setninger og historie egner reiserute seg når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv. Reiserute-teknikken egner seg spesielt godt dersom det er mange slike ord og du trenger å kunne de i riktig rekkefølge.

Eksempel:I strategifaget lærer man om Greiners modell for vekst som sier at organisasjoner går gjennom 5 vekstfaser:1. Kreativitet2. Styring3. Delegering4. Koordinering5. SamarbeidDenne modellen består altså av fem ulike faser som følger en bestemt rekkefølge – perfekt for reiseruteteknikken. (Se hvordan man kan lage bilder til denne modellen i Eksempel 2 nedenfor )

Slik lager du en reiserute

  1. Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. Dersom du ikke har en liste med ord, men for eksempel en liste med regler, prinsipper eller lignende, må du selv koke hver av de ned til ett ord.

  2. Tell hvor mange ord du har.

  3. Kom opp med et morsomt bilde for hvert ord. Det kan enten være noe som minner deg om ordet (f.eks. en «kenguru» for Australia) eller noe som hermer eller høres likt ut som ordet (f.eks. en «russ» for Russland).

  4. Velg et sted (hus, bygg, område, gate etc.) du kjenner godt. Lag en reiserute med like mange stopp som ord du skal lære utenat (f.eks. første stopp i gangen, neste stopp på kjøkkenet, tredje stopp i stua osv.)

  5. Plasser bildene ut langs reiseruta – et bilde per stopp.

  6. Gå igjennom ruta noen ganger. Se for deg bildene på hvert stopp.

Eksempel 1

Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Altså fem ord. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.

  1. Frankrike: Eiffeltårnet

  2. Storbritannia: Harry Potter

  3. Kina: En kinaputt

  4. USA: Donald Duck

  5. Russland: En rødruss

Velg så et sted du kjenner godt, for eks. boligen din. Lag deretter fem stopp, for eks. 1) Gangen, 2) Kjøkkenet, 3) Stua, 4) Soverommet, 5) Badet.Plasser bildene på reiseruta – ett per stoppested.

  1. I gangen ser du for deg Eiffeltårnet.

  2. På kjøkkenet ser du Harry Potter fly rundt på sopelime.

  3. I stua smeller det mange kinaputter.

  4. På soverommet ligger Donald Duck og sover.

  5. På badet står en rødruss og fyller på vanngeværet sitt.

Eksempel 2

Sett at du skal lære deg utenat de fem vekstfasene i Greiners vekstmodell:1. Kreativitet2. Styring3. Delegering4. Koordinering5. SamarbeidHer kan du komme opp med følgende fem bilder:

1. Kreps (som forsøker å klype deg) for Kreativitet2. Fly som styrter for Styring3. Delfin (som hopper gjennom en ring) for Delegering4. Kor (som synger) for Koordinering5. Same (som joiker) for Samarbeid)

Velg så et sted du kjenner godt, for eks. hytta di. Lag deretter fem stopp, for eks. 1) Utenfor inngangsdøren, 2) I gangen, 3) Kjøkkenet, 4) Stua, 5) Boden.Plasser bildene på reiseruta – ett per stoppested.

  1. Utenfor inngangen ser du en kreps som forsøker å klype deg.

  2. I gangen ser du restene av et fly som nettopp har styrta.

  3. På kjøkkenet hopper en delfin opp av oppvaskkummen.

  4. I stua står et kor og synger.

  5. I boden står en same og joiker.

Kilder

  • (1) Dresler, Martin, et al. "Mnemonic training reshapes brain networks to support superior memory." Neuron 93.5 (2017): 1227-1235.

  • (2) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.

  • (3) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.

  • (4) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.

  • (5) Maguire, Eleanor A., et al. "Routes to remembering: the brains behind superior memory." Nature neuroscience 6.1 (2003): 90-95.

bottom of page