28 Historie

Historier fortelles rundt middagsbordet, i filmer, på teater, når foredragsholdere skal illustrere poenger osv. Historier er kraftfulle fordi de ofte er lett å huske. Derfor kan de brukes både til å lære og til å lære bort. En slik måte å bruke historier på, er å lage seg en fiktiv historie basert på ord du skal huske, ved å gjøre om ordene til bilder og så knytte de sammen til en morsom historie.

Hvorfor lage historie

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).

Historie-teknikken utnytter nettopp hjernens superhukommelse for bilder. Ikke bare bruker den bilder, den bruker bilder du allerede har i langtidshukommelsen din som den så kan sette sammen til en morsom historie – bilder fra objekter du har sett mange ganger. Dermed går det raskt å lære seg historien, siden teknikken setter sammen bilder du kjenner godt.

Når er det lurt å danne levende bilder

Akkurat som for akronymer, setninger og reiserute egner historie seg når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv.

Slik lager du en historie

1. Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. Dersom du ikke har en liste med ord, men for eksempel en liste med regler, prinsipper eller lignende, må du selv koke hver av de ned til ett ord.

2. Kom opp med et morsomt bilde for hvert ord. Det kan enten være noe som minner deg om ordet (f.eks. en «kenguru» for Australia) eller noe som hermer eller høres likt ut som ordet (f.eks. en «russ» for Russland).

3. Knytt bildene sammen til en historie ved hjelp av handlinger. Begynn med det første bildet, og la det komme i kontakt med det andre bildet. La så det andre bildet komme i kontakt med det tredje bildet osv.

4. Gå igjennom historien noen ganger. Se for deg historien.
   

Eksempel

Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.

• Frankrike: Eiffeltårnet

• Storbritannia: Harry Potter

• Kina: En kinaputt

• USA: Donald Duck

• Russland: En rødruss
  

Deretter knytter du disse bildene sammen til en morsom historie, f.eks.:På toppen av Eiffeltårnet står Harry Potter. Harry tenner en kinaputt og kaster den utfor tårnet. Kinaputten smeller akkurat i det den lander på Donald Duck, som tar fyr og hyler til. En rødruss som står i nærheten tar frem vanngeværet sitt og spruter vann på Donald for å slukke flammene.

Kilder

• (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4,(2019): Article number 7.

• (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.

• (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.